%5B48%5D.png)
%5B23%5D.png)
Systematisk avl i besetningen siden 1979 ga gevinst med avlsstatuetten til 12387 Sandbu-P.
Da faren til Ole Tronn Anderssen kjøpte Nigard Sandbu i 1977 var det ikke melkeproduksjon på gården. Det ble bygd om til løsdrift i 1978 og melkerobot satt inn i 2004. Semin og avlsplanlegging ble tatt i bruk helt fra starten. Moren - Åse Marit Flittie Anderssen - jobbet med avlsplanlegging både som Tinerådgiver og i eget fjøs. Hun satt også i Genostyret fra 1985 til 1993, og etter ide fra en lokal Tinerådgiver – Ola Magne Svare – spilte hun inn ideen om at det måtte gå an å lage et dataprogram som kunne erstatte skjema og papir i avlsplanleggingen i buskapen. Spiren var sådd til Geno avlsplan. Les hele reportasjen fra Buskap 3 i 2025 HER.
2.png)
Tor Arne Eilertsen innrømmer han er over snittet interessert i jurhelse og var blant de aller første som tok i bruk OCC-måleren i 2008. Noe av årsaken til interessen er kanskje hans bakgrunn som veterinær.
«Indretning og smittebeskyttelse i kælvningsafdelingen» var tittelen på eit innlegg på Kvægkongres 2025 ved chefkonsulent Anja Juul Freudendal og kvægfagdyrlæge Malene Budde, hjå SEGES Innovation.
Planen var å bygge om båsfjøset og skjøte på med et nybygg. Da prisforskjellen viste seg å være overraskende liten var ikke valget om å bygge alt nytt så vanskelig.
Det er mange gode eliteokser nå, men vi velger å trekke fram 12445 NR Storos-P og 12453 NR Vossingen-ET. Disse to oksene er blant de som er hyppigst å se på de nye avlsplanene. Så det er bare å glede seg.
Med aktivitetsmålar tok Ole A Lerfald steget frå bruk av eigen okse til i hovudsak inseminering.
