Melk og øko-okser
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Første avlsstatuetten til Vågå
Systematisk avl i besetningen siden 1979 ga gevinst med avlsstatuetten til 12387 Sandbu-P.
Da faren til Ole Tronn Anderssen kjøpte Nigard Sandbu i 1977 var det ikke melkeproduksjon på gården. Det ble bygd om til løsdrift i 1978 og melkerobot satt inn i 2004. Semin og avlsplanlegging ble tatt i bruk helt fra starten. Moren - Åse Marit Flittie Anderssen - jobbet med avlsplanlegging både som Tinerådgiver og i eget fjøs. Hun satt også i Genostyret fra 1985 til 1993, og etter ide fra en lokal Tinerådgiver – Ola Magne Svare – spilte hun inn ideen om at det måtte gå an å lage et dataprogram som kunne erstatte skjema og papir i avlsplanleggingen i buskapen. Spiren var sådd til Geno avlsplan. Les hele reportasjen fra Buskap 3 i 2025 HER.
Siste nytt
Økonomisk gevinst av økt fôreffektivitet
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.
Todelt kuflokk et resultat av struktur og marked
Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.
Avlsrådgiver med langt framskreden kugalskap
Jorunn Heggheim har vært opptatt av storfeavl siden hun var en neve stor. Når hun gir seg som avlsrådgiver til sommeren kan hun se tilbake på litt av en utvikling i storfeavlen.
27 000 leser Buskap
Offisielle lesertall fra Kantar Media forteller at 27 000 leser en utgave av Buskap.